hey you ;)

en dag av gangen.
ikke alltid like lett,
håper på en måte at jeg ser deg snart
veit ikke hvorfor ting brått ble som de ble,
men hvem bryr seg egentlig?

savner deg.
litt rar den savn følelsen
men allikevel fakta.
fakta, om vær og vind,
fakta om deg og meg.

rart hvor fort ting kan skje
ting som ikke var planlagt i første omgang,
er vell sånn det blir,
mellom daler og fjell.

jeg lovte at jeg skulle skrive et innlegg,
måtte bare vente litt først.
måtte ha noe å skrive om,
prøve å få frem et budskap som kun du forstår.

hemmeligheter, det er artige greier,
du forstår deg aldri på dem,
men du har en misstanke om hva det kan være,
noen ganger er det riktig, andre feil.
hva tror du skjer, jeg mener, neste hjemme kamp?

fotball er livet det,
er noen som ikke forstår det,
de ser bare en haug med mennesker
mennesker i forskjellige farger,
løpende etter en ball,
sparker den,
treffer nettet,
menneskene jubler!

der har vi det,
det er fotball.
Stadion, menneskene, jubelen, livet,
den følelsen du får i magen når du hører smellet,
smellet før ballen treffer nettet.
ubeskrivelig!
lenge leve fotball, lenge leve Sarpsborg 08 <3

Unnskyld Frode :P

Hahaha :P måtte bare xD

altså min kjære faste leser Frode synes at det forje innlegget ble bare surr og tull så da tenkte jeg sånn brått opp i mitt lille "kloke" hodet, at da skal han få et lite innlegg for seg selv! :P
haha! har det veldig artig her jeg sitter nå føler jeg :P
er vell sånn det er med denne "dagen der på humoren" ?

rart det der egentlig, sånn:
"hvorfor må han bli så dårlig dagen etter, når man hadde det så morro dagen før?"
en av mine forunderlige spørsmål,
hvorfor må fest og morro gå over til sykdom og elendighet?
er vell bare sånn som livet er?
eller hva jeg nå enn skal si.
Så kjære Frode, da blir det litt surr i bloggen også :P

du vet, morro og elendighet går hånd i hånd,
spesielt dagen etter!
som sagt hodet mitt henger veldig igjen nå,
du veit, sånn nikke hilsen,
det føles ut som om hele hodet mitt går i en sånn fin slow motion
bare sånn at vi er fullstendig klare over det!
så vill gjerne ha litt ros nå for at jeg virkelig PRØVER å skrive noe fornuftig!

men håper dette innlegget med litt mindre surrete Frode,
men det som kommer i morgen,
kommer nok til å bli enda mer surr enn det som kommer i dag
bare som en advarsel :)

Dager derpå er ikke alltid like snill mot alle xD

Joda, var fylla i går igjen vettu,
så tror ikke den var så snill, den kjente skikkelsen "dagen derpå"
mot alle de andre,
men den var jo ganske snill mot meg da,
eneste som er, er at det føles ut som hue henger litt igjen..
vill ikke si at det ikke er normalt,
men litt mer enn vanlig får man vell si da.

ser rundt meg nå,
Ole ligger sånn halv dæv i sengen
Alexandra, hun var det ikke noe med, så hu dro ganske tidlig,
Ben ligger som et slakt på sofaen,
og jeg, joda, jeg sitter her å trykker på denne fine data flymaskinen min ;)

blir vell å legge ut noen bilder fra igår også,
menneee drøyer det til jeg stjeler bildene fra Alex :)
herregud, idag er jeg dårlig til å skrive altså.
men detta blir jo en liten oppdatering.

er jo fylla på Ise i kveld hos Lars-Erik Løkkeberg!
så dæven døtte detta blir bræ! :D
Gleder meg, å håper mange kommer!
... er jo hos Lars såå det betyr egentlig i og for seg at det kommer en del.
også får man takke for kvelden i går,
og takke for kvelden som kommer i dag!
fytte kættæ dettæ blir bræ! :D :D
 lykke lykke lykke <3

men det her er vell alt jeg orker å skrive akkurat nå
så da blirre tilbake å prøve å vekke Ole,
(som skal på jobb)
og sitte å høre på Ben
(han snorker noe så jævlig nå xD)
inne i mellom så straffer det seg og ikke være skikkelig fyllesjuk xD
merker det nå ihvertfall..
OO HELLIGE JUL!
OPP OG STÅ ALLE MAN KANKE SOVE BORT DAGEN!!

jo så slenger jeg også med denne linken her:
Stem på Rikke som lanoungen 2012 <3 : http://lano.no/lanounge/rikke
hadde vært utrolig kos om dere stemte, så STEM STEM STEM!! :D


- LJ  =)

eneste bilde jeg har fra igår,

så la det ut her ;)

legger det nok ut en gang til sammen med alle de andre..

hvorfor pokker la jeg det til da egentlig xD

fæææn! xD

detta blir bare surr xD

Nei god natt holdt jeg på å si..

HEJDÅÅÅ!!

"everybody wants happiness, nobody wants pain, but you can't have a rainbow, without a little rain"

Emosjonell smerte,
er det noe man påfører seg selv, eller er det noe man blir påført av andre?
Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal formulere dette innlegget men,
du vet, du har disse menneskene,
de som alltid vill deg vondt, de som aldri klarer å forstå at det du sier eller gjør der, sårer meg.
enten det, eller så gjør de det av sin egne sadistiske oppfatning av hva verden egentlig er.
Jeg mener, hvorfor påføre andre smerte?
en så hjerteskjærende smerte, som sitter fast i roten av hjerte ditt, uten at det slipper taket,
tankene om hvorfor gjør du det her mot meg? som går på rund gang oppe i hodet,
et endeløst kaos av smerte, uvitenhet og spørsmål, spørsmål som dessverre mangler en rekke med svar.
Jeg vet om en jente,
herregud dere skulle sett ha, hu var så endeløst forelsket i en av disse typiske "bad boys" skikkelsene
men for å si det sånn, etter det jeg har forstått så er det ganske så over og ut,
ihvertfall håpet om en fremtid eller at det skal skje noe mer, hun er jo fortsatt glad i denna bad boy duden, det er jo tydelig.
MEN der stoppet det.
men tilbake til det jeg da lurte på var, er denne emosjonelle smerten på ført av henne selv,
eller er det påført av det teknologiske nettsamfunnet vi den dag i dag lever i?
se for deg Facebook, du har 1000 venner, men kanskje bare vet hvem 3 av de er?
alle disse 1000 Facebook vennene, ser dine status oppdateringer, alt du deler av Youtube, blogg eller Twitter, bildene fra ferier, fra da du var i syden halvnaken, det deler man på dette KINGSIZE nettsamfunnet.
det tenker man ikke på, alle bikini badedrakt bildene vi legger ut der,
med tanke på den modell jobben jeg har på si, så er det noe jeg egentlig blåser litt i men, flere av de som har gitt meg negativ feedback, har et eller annet sted på sin facebook profil et bilde av seg selv i solen iført BIKINI.
men tilbake til saken, (nå surrer jeg jo vekk alt som er IGJEN, typisk Lene)
ihvertfall venninnen min, har denne bad boy skikkelsen på Facebook enda, de er jo tross alt fortsatt venner og har ingen ting uoppgjort PÅ ÈN MÅTE.
så alle disse jente statusene han legger ut på facebook, er vell noe av det første hun ser når hun logger seg på.
er det da en emosjonell smerte hun påfører seg selv ved å ha bad boy'en der, eller er det en emosjonell smerte bad boy'en på fører henne i all uvitenhet?
helt ærlig, jeg klarer ikke bestemme meg for om det er det ene, eller om det er det andre.
men snakket med henne i sta, så fikk greie på det her, av den enkle grunnen at hun virket kjempe deprimert men mente ingenting var galt, såååå jeg spurte å gravde litt.


Kan man virkelig påføre andre en smerte uten å vite om det selv?


på en måte så er det jo litt sykt, det her med følelser, det er vell en av grunnene til at jeg som oftest legger de til side, å tenker på hva som er best for meg, i det sekundet jeg står å vurderer
Føleleser er en vurderings sak for meg av den enkle grunnen at jeg nemlig ikke har tid til noe tulle forhold, ting må være litt seriøst. og jeg må vite 100% hva jeg selv føler og tenker, som dere sikkert har merket, så er jeg en tenker og jeg er en grubler!
OG for å ikke glemme, jeg har ikke tid til å sette meg inn i et sånn super deprimert scenario der man sitter i dusjen med alle klærne på sipper og griner mens man spiser masse is og sjokolade før man drikker seg fra sans og samling.
that's not for me.. i'm sorry..
men hva om jeg for en gangs skyld hadde satset på noe, ville det da gå rett til helvete, eller kunne det fungert?
èn ting er i allefall ganske så sikkert, den personen som klarer å overbevise meg om "ØY PICK ME!" den fortjener det faen i meg også.

Noe som har gått opp for meg det siste året er, Jeg klarer meg virkelig godt alene med kattene, I don't need a man. så det å overbevise meg ang det, er egentlig en lost cause. 

så det er vell en av grunnene til at jeg sier lykke til!!

men det er ikke lett altså, å prøve å finne " the perfect man" den mannen som ikke gir deg et smerte helvete igjennom forholdet, eller iløpet av en eventuell slutt.

har hatt litt for mange useriøste forhold der hvor svært få av de egentlig har klart å såre meg, er vell kun èn av de jeg fortsatt ikke er over, men innser at han er mere en lost cause enn det jeg er, så det sier vell sitt.

sånn er det vell å være frem og tilbake med samme person i mange mange år! 

Forlovelse og graviditet som gikk åt skogen der, pluss at gubben hadde ei annen kjærring på si,

utrolig artig å få høre fra naboen hans. det må jeg ærlig innrømme

så, det er vell noe av det værre jeg har vært igjennom, det å miste han.

ja veit skriver ganske pent om x'n min, men er jo glad i gutten, selv om all kontakt er brutt.

first big love is something special you know ;)

men slik som dagene går, så vender man hodet fremover, å legger sorgene bak seg.

kan man virkelig legge ifra seg noe som virket så ekte, men som viste seg å være så falskt?

som sagt, denne emosjonelle smerten, det er et stort mysterium, samme som følelser er.

er litt rart hvordan man ufrivillig kan påføre seg en så stor smerte som får magen din til å vri seg, lysten til å våkne forsvinner, tårene spruter ut av øynene dine, gløden i ansiktet forsvinner, og smilet.. smilet var det første som vistnet bort.

helt forferdelig, hvorfor blir det sånn egentlig?

en bit av hjerte ditt, så brått forsvant det ut i intet.

jeg klarer virkelig ikke å forstå meg på disse følelsene, smerten som gnager inn i bade marg og bein.

hvorfor skal man måtte oppleve smerte, for å oppleve noe fantastisk?

det er det jeg også tenker med venninnen min, ikke nok med at det gikk åt skogen med denne bad boy skikkelsen, men i tillegg skal hun måtte sitte å se på at han lever livet med gud vet hvor mange forskjellige damer, alt pga det fine teknologiske nettsamfunnet vi har opparbeidet oss.

jeg klarer ikke sette meg 100 % inn i hennes situasjon, men jeg klarer å se for meg hvor hardt det måtte være.

dag inn og dag ut, påmint av den samme utholdelige smerten.

 det som står på bildet over her passer så bra inn i denne settingen.
synes det er slike ting man burde sette seg ned å tenke og undre over.
ikke bare dette med smerte, men også glede, det å være lykkelig.
hvorfor er lykkelig så langt i fra smerte, når smerten er så nære lykkelig?
alt kan liksom snu når du er lykkelig, å det snur på under et hundredels sekund,
jeg mener det er på en måte bare POFF så er alt bokstavelig talt snudd opp ned å livet er på trynet.
hvorfor har det seg slik?

de siste dagene så har jeg undret meg over mye, har fått feedback på at jeg burde begynne å skrive ned tankene mine og omformulere de til en bok.
jeg mener, jeg skriver bare det som detter ned i hjernebarken min akkurat der og da.
uten forstyrrelser eller avbrekk av noen som helst form,
så når jeg skriver her, så sitter jeg helt alene, og har kun stillheten rundt meg, ikke en bil utenfor, ikke tv, ikke film NADA!
bare meg, og mine tanker om verden vi lever i.
og Ja, jeg sitter faktisk å leser igjennom etter jeg har publisert hele inlegget for å i det hele tatt vite hva jeg skrev.
som sagt, det som faller inn blir automatisk trykket rett ut og inn på denne bloggen.
akkurat slik som mitt lille hode sier det skal være.

kunne ønske det fantes flere mennesker som kunne tenke over dette med følelser, både gode og vonde,
tenke slik: "var det jeg som var dum nå? var jeg den som såret dette menneske?" og/eller " var det jeg som gjorde noe bra nå? var det min godhet som fikk mennesket til å smile og le?"
litt sånn sette seg inn i situasjoner.
jeg opp serverer VELDIG mye når jeg er ute,
det beste jeg vet, er å sette meg stille ned et sted, å bare se.
se på menneskene, se på livet rundt, se på diskusjoner, følelser, etc..
og prøve å lage en historie som muligens passer til hvordan hvert enkelt menneske føler.
bare ved å opp servere adferden til enkelt individet.
Ja, veit høres ikke helt normalt ut, men prøv det!

det å hjelpe seg selv, ved å hjelpe andre.

noe som er viktig for meg, ser du noen trenger hjelp,
eldre dame med 1000 bæreposer på vei ut fra butikken, hvorfor ikke gå bort å tilby en hjelpende hånd for svingende?!
ser det så innmari ofte når jeg sitter å følger med på hva som skjer, er så mange ganger jeg faktisk har gått bort å spurt, "unnskyld, skal jeg hjelpe deg å bære?" eller " unnskyld, det ser litt tungt ut, trenger du hjelp?"
det skal liksom så lite til så hvorfor er det så få mennesker som klarer å ta to sekunder ut ifra sin stressfylte dag å spørre : "unnskyld,er det noe jeg kan hjelpe med?" være litt med menneskelig? ikke bare slenge fra seg et sånt ufyselig blikk å gå videre.
dårlig oppførsel kaller jeg det.
sorry mac, men det gjør jeg. synes ikke noe om det i det hele tatt.
det skal så lite til for å glede et annet menneske, så hvorfor kan man ikke gå ut ifra sin lille egosentriske boble å hjelpe noen andre, stille opp for noen andre?
gjøre noen andre en tjeneste? gjøre noen andre glade?

litt tenke bilde igjen, likt som det over. "everybody wants happiness, nobody wants pain, but you can't have a rainbow, without a little rain"
dette bildet har jeg valgt som overskriften, navnet på innlegget, fordi det passer.
du må igjennom mot gang, for å nå medgang.
du må igjennom sorg og smerte, før lykken og gleden kommer inn i ditt hjerte.
det er nemlig etter du har opplevd smerte at verden spiller en søt melodi, som bare du kan.

- Lene Jessica.

Det å være ute i luften !

Sitter her å tenker på forskjellen mellom dagens barn og min genersasjons barn,
husker tilbake på alle dagene vi lekte ute,
alle disse "hyttene" vi lagde i skogen,
lekte krig med pinner, og lagde det utrolige ut av det vi fant,
der det var Lørdagsgodt, og barne tv, det var ukens høydepunkt
som dere sikkert vet, så har jeg en lillebror Thomas 10 år,
han sitter nå med mobil tlf, playstation, nintendo wii, data, nintendo ds og gud vet hva han ikke har,
men det er litt rart for meg å se på, på en måte
sitter liksom å ser tilbake på da jeg var liten, eneste jeg hadde da, var hustelefon og supernintendo før jeg til slutt fikk noe så kult som nintendo 64,
men, jeg byttet aldri ut det å finne på noe ute,
natur og fantasi opplevelsen, det å skape ting
utforske.
jeg mener, det er jo morro med detta data spill system sakene, ikke missforstå meg
men, savner det å se små barn sparke fotball på løkka,
ser ikke det så ofte nå lengre for å si det sånn,
blir nesten sjokkert når jeg ser barn sykler til skolen!
det å ha en barndom ute, tror jeg at var både morsommere og bedre for alle,
vi fikk ut all energi og på kvelden sloknet vi som små steiner med hodet på puta og kroppen pent plassert under dynen.
jeg mener, hver dag var en ny spennende dag, nye opplevelser og "oppfinnelser"
ingen dager var like,
og det var mye gøy.
utendørs, frisk luft, skog, enger og åke-re.
synes det er litt trist at denne teknologien har tatt ifra ny generasjonens barn denne ute opplevelsen
tenk deg da høyde punktet var å få sukkertøy og sjokolade til barne tv på lørdager! (uerstattelig)
husker følelsen som om det skjedde i går, det og farmor's kanelboller og saft når vi gikk tur i "lilleskogen"
gud hvilken tid det var! savner det som fy!
prøver å ta med Thomas på noen av disse tingene, men han synes vell bare jeg er teit, virker slik ihvertfall
savner den ute tiden, frisk luft, herlige minner.

Må jo innrømme at, vi bodde ganske bra til for å bruke skog, fjell, årkere og enger.

var ikke akkurat noe by barndom for å si det på den måten,

men selv om man har barn å bor i byen, 

hvorfor ikke ta med barna ut, gi dem følelsen av natur,

ikke bare gi dem en mobil, eller playstation, xbox, nintendo wii, i hånden, å la de sitte der,

ta de med ut, å gi dem den bestebarndommen jeg ihvertfall kan forestille meg,

det å være ute, løpe, skrike det å ha det gøy, 

eksperimentere, forske og fantasere, det kan jeg bare kalle tipp topp tommel opp!

som sagt det fantes ingen dag som var lik den forje, 

ingen dag var hverken verre eller bedre enn den forje

hver dag, var et nytt eventyr.

og dere aner ikke hvor mye jeg savner det,

er fortsatt den dag i dag, mye ute, 

går veldig mye turer å så fort været tilsier det så er det rett ut i solen, styre med hagen,

gå turer, kano tur, ja you name it,

trives så utrolig godt ute i luften, er verdens herligste følelse.

Lene Jessica

Tull og tøys ...

Joda, som jeg har skrevet her, så har jeg jo flyttet, skulle nesten kalt dette innlegget for "girl on the move" herregud flyttet 4 ganger på under et år xD SYKT!!
så middag i dag og dessert i går: (SKRYTEBILDER)

Oreo Kake og IS <3

Middag i dag: bakt laks på en seg av grønnsaker, nypoteter og brød ! <3

Jo tilbake til alle mine rariteter,

ALKOHOL! 

negativt eller positivt?

drikker man fordi at man skal glemme, for kos, selskapets skyld, fordi det er "kult" eller hva gjør vi?

veit om flere som sier de må "drikke seg til motet" 

men da tenker jeg: hvorfor er det slik at man må ha alkohol i kroppen for å tørre å si det man mener, tenker og føler,

kan man ikke bare si det?

man har egentlig ingenting å tape på å si det man mener?

si følelsene dine!

det er ihvertfall noe som er meget viktig for meg. 

Helt ærlig, jeg drikker egentlig ganske så ofte men det er først og fremst fordi man skal ha det gøy, 

hvorfor har man det så mye morsommere når man drikker?

men nok om dette søte alkohol tema.

eller er det, det ? xD

nei gud nå var jeg nesten patetisk hemmelighets full.

selv når dagene blir lange og kulden sniker seg inn lags gulvet !

neida: før jeg avslutter dette innlegget her som egentlig bare ble masse tull, men egentlig så var det bare for å lage et poeng ang det forje innlegget mitt, 

er man virkelig en blogger når man bare skriver sånn her tull?

eller hva er man da?

men siste jeg skal be dere om nå er å stemme stemme stemme på lille Rikke som Lanoungen 2012:

HER ER LINKEN:

http://lano.no/lanounge/rikke

STEM STEM STEM!!

et innlegg er ikke bare et innlegg

Noen av mine forundringer er dette med blogg innlegg,
skriver jo på denne bloggen selv,
men hvorfor gjør man det egentlig?
er det for å dele sine tanker og dager med resten av verden?
eller er det for oppmerksomhetens skyld? sånn " HEI SE PÅ MEG JEG BLE BITT AV BLOGG BUGGEN"
personlig, så blogger jeg fordi naboen begynte med en litt annerledes blogg som virkelig gav meg et innsikt i hvordan man tenker.
men hadde noe med måten han skrev det på, rett etterpå begynte konen hans, og hun å skriver noe så fantastisk godt.
derfor begynte jeg.

og denna crazy kjærringa her: det er meg.

tanker er egentlig et ganske så spennende tema,

tanker og ting og tull og ball,

nei.. 

føler jeg har mye tanker,

tanker om verden, om dagen, og morgendagen, mennesker rundt meg, opplevelser, ønsker.

men tilbake til saken, hva blogger en blogger egentlig om?

sånn bortsett fra dagen sin, og dissa utrolige tankene som surrer rundt oppe i vedkommende sitt søte lille hode?

Nei, du det vet jeg ikke. derfor jeg spør dere?

noen som vet det?

NEI NEMLIG!! 

man har meget mange hypoteser om hvorfor man blogger, men når kan man egentlig kalle seg en blogger, er det etter første, andre, tredje, fjerde, eller tiende blogg innlegget? 

er det når man deler både det ene og det andre med omverden?

eller når man skriver om alt fra sminke hår stæsj familie biler dager tanker.

Bloggeti blogg blogg blogg..

hva er egentlig en blogg? definisjonen på en blogg og definisjonen på en blogger?

temmelig merkverdige spørsmål jeg kommer med nå, men allikevel så er dette noen av de tingene jeg lurer på.

men så kommer enda en ting jeg lurer på.

når kommer svarene man søker?

- Lene Jessica.