ikke noe av det bra følger med,
bare det negative..
det vonde, alt det som har tregt deg ned,
i natt hadde jeg en slik "drøm", et mareritt, alt negativt fra mitt liv
bilder av alt som har skjedd,
alt på et par minutter, selv om det virket som flere timer, dager, månter, år.
alt var akkurat slik det skjedde i virkeligheten, det var hverken mer eller mindre
alt i fra dag 1. (21.09.1992
dagen man kom til verden
og til idag (11.06.2012)
det var ikke mye gøy å gjennoppleve
påkjørelser, dødsfall, spontanaborter, tvangsabort, voldtekter, institusjon's opphold, voldtekter, vold, kniver og pistolen til halsen og til hodet, turer med politiet, at man er på rømmen, den gangen jeg hadde lært meg å spille piano å endte opp med en kraftig på trynet, slag i bakhodet når man er på vei ned trappen, det å bli dopet ned så kraftig at det var et under at man så dagenslys dagen etter, forsøk på knivstikk i skulderen mens du så rett i de dype brune tomme øynene, mishandling i forhold, utroskap i forhold, mobbing på skolen av elever, lærere og rektoren, barnevern, det å skrive under på papirer der du skal skrive opp dine nærmeste pårørende der du ikke har noen å føre opp, utne camping, vold, venner du mistet, skuffelser, svik, tap.
Jeg tror dette var et slags varsel som underbevisstheten min gav meg,
et varsel på at nå Lene, nå vill alt bli bra
du har klart deg igjennom mye,
du står fortsatt med et hevet hode,
du har venner,
du har et sted å bo,
ting begynner å gå rett vei
at NÅ ENDELIG stopper alt det negative
selv om det falt noen tårer når jeg våknet opp idag
så gå det meg også motivasjon til å bevise nok en gang
at jeg får virkelig til alt, og ingen kan noen gang knekke meg!
uansett hva verden har å by på av negativitet så kommer jeg meg igjennom det,
Jeg vill slenge med en stor takk til de vennene som består, spesielt til Therese Elvestad som har fulgt meg igjennom alt, hun har alltid stått ved min side i både medgang og motgang i 16 år nå i sommer. så for å si det sånn, hun er mer en søster enn en bestevenninne, men hun er også min aller beste venn som jeg snakker med om alt.
hun har også en stor innflytelse på at jeg er her idag.
det har hun sammen med Onkel Ronny, Onkel Frode, Tante Heidi, Farmor, Farfar, og mine fettere og kusiner. Jeg elsker dere.
og jeg må ikke glemme min lillebror Thomas, som betyr mer for meg enn alt annet på denne jord,
hans oppturer og seire i livet gir meg det største stolteste smilet om munnen du kan tenke deg,
større smil får man ikke frem!!
jeg takker også mine nye venner de som har kommet midt i alt dette, og de som har kommet nå nylig,
Ole, Reni, Alexandra, Ben Elsker dere!!!!
å tro meg, dere får faen ikke gå ifra meg dere heller dere er like stuck som det Therese er !!
og jeg er så utrolig takknemlig for det!
MEN NÅ er det en ny dag, nye muligheter, et nytt liv, jeg står aleine, men har fortsatt mine venner og familie i ryggen.
og til dere som igjennom tiden har prøvd å trekke meg ned, håper dere forstår at, sorry mac, det går ikke,
jeg står sterkere nå enn noen gang.
fordi jeg har alt jeg noen gang kunne ønske meg!
Jeg vet hvem jeg er, Jeg har valgt mine venner med omhu, og det samme med min familie,
og guess what, ikke en tåre har falt for de jeg har valgt bort!
når dere kun har gitt meg skuffelser igjennom, så er dere ikke verdt det.
det er harde fakta og jeg vet det.
det finnes håp selv om vinter tiden har vært lang.
Jeg er meg,
og jeg står fortsatt.
JEG GIR ALDRI OPP HÅPET!
men nå skal jeg og Ole til byen så vi snakkas!!
- Lene Jessica Marcussen over og ut ;)
se opp, se mot lyset, se på håpet.
se på håpet over plassen du kommer ifra,
se på lyser over Greåker, i Sarpsborg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar